Siste nytt

Det siste om Pay N Charge og elbillading!

Ladestasjoner for samfunnshus

En komplett guide til lading av elbiler i din lokale organisasjon

Elbiler blir stadig vanligere - og mange lokalsamfunn vurderer nå hvordan de best kan dekke ladebehovene til innbyggerne sine. Men i motsetning til privatpersoner eller borettslag krever vellykket elbillading i et lokalsamfunn litt mer planlegging og noen ekstra trinn.

Denne veiledningen tar deg gjennom hele prosessen - fra lovkrav til installasjon og finansiering.


Innhold:

  • Kan et lokalsamfunn installere ladepunkter?
  • Hva er et anleggsvedtak fra Lantmäteriet?
  • Er det mulig å få stipend?
  • Slik installerer du ladepunkter - trinn for trinn
  • Hvor mye koster det?
  • Hvordan finansiere ladeløsningen?
  • Hvem betaler for strømmen?
  • Ofte stilte spørsmål

Kan et lokalsamfunn installere ladepunkter?

Ja - det er fullt mulig å installere ladepunkter eller ladestolper på fellesarealene i sameiet. Det første steget er imidlertid å søke om en såkalt beslutninger om anlegg fra Lantmäteriet, noe som kreves for at ladepunkter skal inngå i fellesanlegget.


Hva er en investeringsbeslutning?

Et anleggsvedtak er et formelt vedtak fra Lantmäteriet som regulerer hvordan et fellesanlegg kan brukes. Det definerer for eksempel hvilke eiendommer som kan bruke parkeringsplassene - og om det kan installeres ladeinfrastruktur.

For at en beslutning skal kunne godkjennes, er det nødvendig

  • Anlegget deles av flere eiendommer.
  • At det gir fordeler på både kort og lang sikt.
  • At eiendommene som bruker anlegget også er ansvarlige for kostnader og vedlikehold.

Ikke alle trenger å bli med. Eiendomsbesittere som ønsker å installere lading, kan danne sin egen seksjon og dekke kostnadene selv.


Slik søker du om autorisasjon

Søknaden gjøres via et skjema som sendes til Lantmäteriet. Jo tydeligere informasjon du oppgir, desto enklere blir prosessen. Eksempler på hva som bør inkluderes:

  • Anleggets formål, beliggenhet og størrelse
  • Hvilke egenskaper som skal inkluderes
  • Hvis en eiendom trenger å leie land
  • Tidsplan for implementering

Når Lantmäteriet har tatt en beslutning, utarbeides det et formelt anleggsbeslut som regulerer hva du kan - og ikke kan - gjøre.


Er det mulig å få stipend?

Ja, det kan de. Kooperativer kan få investeringsstøtte via Naturvårdsverkets "Charge the car"-tilskudd, som dekker 50 % av kostnaden, opp til 15 000 SEK per ladepunkt.

Det er slik det fungerer:

  • Søk via e-tjeneste eller skjema.
  • Når tilskuddet er tildelt, har du 9 måneder på deg til å installere.
  • Etter installasjonen har du tre måneder på deg til å be om betaling.

Slik installerer du ladepunkter - trinn for trinn

1. Identifiser behovet

Hvor mange i samfunnet ønsker tilgang til lading? Skal alle ha tilgang, eller bare noen? Finnes det veggflater å montere boksene på, eller er det behov for frittstående stolper?

💡 Tips: Veggmonterte ladepunkter krever mindre grunnarbeid og er vanligvis mer kostnadseffektive.

2. Sammenlign leverandører

Når du vet hva du trenger, er det på tide å innhente tilbud. Sammenlign både pris og funksjoner, og sjekk at leverandøren kan hjelpe deg med support, installasjon og drift.

Pay N Charge-tilbud:

  • Levering og installasjon
  • Mulighet for delt finansiering
  • Drift og support uten behov for administrasjon

3. Bestill og kom i gang

Etter at du har valgt en løsning, bestilles installasjonen. Vanligvis foretas det et besøk på stedet i forbindelse med tilbudet, men det kan være lurt å ta et ekstra møte hvis du har spørsmål.


Hvor mye koster det?

Etter tilskuddet er kostnaden ofte mellom 10 000 og 35 000 SEK per ladepunktavhengig av hvilken løsning som velges, grunnforholdene og installasjonens størrelse.


Hvordan kan samfunnet finansiere ladingen?

Ja - med Pay N Charge kan du velge en ordning der vi som operatør (CPO) eier og drifter laderne, mens kommunen leier stedet. Du unngår investeringskostnader, samtidig som du mottar størstedelen av inntektene.

Det er slik det fungerer:

  • Pay N Charge er ansvarlig for maskinvare, installasjon, drift, support og betaling.
  • Kommunen får sin andel av avgiftsinntektene, uten å måtte administrere noe som helst.
  • I noen tilfeller er fellesskapet ansvarlig for strømabonnementet og får refundert dette via en funksjonsleie - ellers håndterer vi også den delen.
  • Ettersom det er vi som selger strømmen til brukerne, er dere ikke underlagt kravene til strømsalg eller nettvirksomhet.

Vi sørger for at hele løsningen er juridisk og praktisk bærekraftig - med klare kontrakter og en smidig hverdag for både styret og beboerne.

Kilde: Energimarknadsinspeksjonen (Ei) - - Energi Elektrisitetssalg og nettverksdrift


Hvem betaler for strømmen?

Med Pay N Charge får hver bruker en egen betalingsprofil. Ingen administrasjon kreves fra samfunnet - hver beboer betaler bare for sitt eget forbruk, direkte via app eller RFID.

Hvordan håndteres merverdiavgiften?

Når Pay N Charge eier og drifter laderne, er vi også ansvarlige for alle MVA-regnskap til sluttkunden. Det betyr..:

  • Vi krever inn og redegjør for merverdiavgift på prisen som brukeren betaler ved lading.
  • Fellesskapet får utbetalt sin andel av inntektene eksklusive merverdiavgift - som en kompensasjon for leie av seter eller funksjoner, avhengig av avtalen.
  • Denne kompensasjonen er merverdiavgiftspliktig, og kommunen må derfor som hovedregel være registrert for merverdiavgift og fakturere oss for merverdiavgift (25 %) på sin andel.

Vi hjelper deg gjerne med å finne ut hvordan det fungerer i praksis - og vi kan også tilby maler for fakturering hvis du ønsker det.

Kilde: Skatteverket i Sverige MVA på leie av plass og lading av elbiler


Ofte stilte spørsmål

Må alle være enige?
Nei, det er det ikke. Lantmäteriet kan godkjenne installasjonen selv om ikke alle eiendommer deltar - så lenge behovet er relevant og løsningen er bærekraftig.

Hva er forskjellen mellom et samvirkeforetak og et BRF?
I et BRF eies eiendommen i fellesskap av foreningen. I et boligsameie eier hver husstand sin egen eiendom, men deler ansvaret for fellesarealer som garasjer eller parkeringsplasser.

Er hurtigladere et alternativ?
For lokalsamfunn er vekselstrømsladere (11-22 kW) det mest fornuftige valget. Hurtigladere er dyrere, krever høyere effekt og egner seg bedre for offentlig lading eller depoter.

Hvordan vet du hvem som har lastet?
Systemet registrerer automatisk hver bruker, enten via app eller RFID, og belaster riktig person.


Vil du vite mer?

Vi hjelper deg gjerne hele veien - fra søknad om tilskudd til ferdig ladeløsning.

📩 Kontakt oss på info@payncharge.se for mer informasjon eller et gratis tilbud.


Pay N Charge - lading uten problemer

✔ Ingen administrasjon
✔ Personlig fakturering
✔ Støtte til stipend
✔ Fleksible finansieringsløsninger

nb_NONorsk bokmål